Kurv
0
kr 0,00
Klatring
Som ved de fleste aktiviteter er det også store variasjoner innenfor begrepet "klatring". De aller fleste som prøver seg på klatring i dag gjør det i kontrollerte former innendørs, i en klatrehall. Om sommeren frister det gjerne å prøve seg i et tilrettelagt klatrefelt utendørs, og med økt erfaring og kunnskap kommer ofte lysten til å utfordre seg selv i større fjellvegger uten tilrettelegging.
Klatring anses å være en risikosport, og ulykker skjer iblant. Men med riktig kunnskap og bruk av sikkerhetsutstyr reduseres risikoen vesentlig. Om du er helt fersk anbefales du å ta et Brattkortkurs. Kurset gir en innledende innføring og kunnskap om sikkerhet og utstyr. Ved bestått brattkortkurs får man mulighet til å klatre i de fleste innendørs klatreanlegg i Norge.
Buldring
Buldring er den "enkleste" formen for klatring, og den som krever minst utstyr. I stedet for å sikre klatreren med tau, ivaretas sikkerheten av tykke matter/madrasser (crash pads) under klatreren. Buldring foregår sjelden mer enn 4-5m høyt, helst på større steiner, små bergvegger, eller tilpassede innendørsvegger.
Buldring er en fin aktivitet for å utvikle styrke og teknikk, både om man er helt fersk eller veldig erfaren.
Sportsklatring
Sportsklatring kan foregå både inne i en klatreanlegg eller ute i en fjellvegg. Slike klatrevegger er ofte høye - og i alle fall høyere en buldrevegger. De er utstyrt med permanente sikringsbolter, noe som reduserer klatrerens krav til både utstyr og teknisk kunnskap. Dette bidrar til mer fokus på selve klatringen.
Det er oftest lagt opp til at man klatrer spesielle ruter langs en rekke med sikringsbolter. Innendørs er disse rutene satt sammen av ulikt formede klatregrep av plast, med en egen farge for hver rute. Utendørs bruker man alt man kan finne av naturlige formasjoner i fjellet.
Vanligvis klatrer man parvis, hvor den ene står på bakken og sikrer den som klatrer. I innendørs klatreanlegg finnes imidlertid ofte automatiske sikrere (autobelay) som bidrar til at man også kan klatre alene.
Tradisjonell klatring ("Trad")
Dette er den opprinnelige klatreformen. I dag kan "Trad"-klatring imidlertid ses på som en forlengelse av utendørs sportsklatring. I tillegg til å ha nødvendig utstyr og kunnskap for å drive med sportsklatring, må en "Trad"-klartrer også skaffe seg utstyr, kunnskap og erfaring for å lage sine egne sikringer underveis i klatringa.
"Trad"-klatring foregår parvis eller lagvis, og man jobber seg etappevis oppover veggen. Førstemann setter jevnlige sikringer på sin vei oppover veggen, mens sistemann tar med seg alt dette utstyret, slik at det kan brukes igjen enda lenger opp i veggen, og ingenting etterlates.